torsdag den 20. september 2012

Tretten fra Wærness

Gunnar Wærness debuterede i 1999 med digtsamlingen Kongesplint. I 2002 udkom hans anden digtsamling, Takk, og i 2006 hans tredje, hverandres. Han har sammen med Pedro Carmona-Alvarez gendigtet og udvalgt 34 digtere fra 25 forskellige lande i bogen Verden finnes ikke på kartet (2010). 
Å lage lister er ikke min sterke side. Poesien er plastisk, og ulike dikt er relevante til ulike tider. Jeg får derfor lage ulike lister til ulike behov. 
For av og til trenger man en hammer, av og til en tyllkjole. Av og til bensin, av og til fyrstikker. Av og til alt på en gang. C'est la vie. 

I klasse for selected poems på grøtspråket "oversatt-til-engelsk" nominerer jeg følgende: 



Joao Cabral de Melo Neto: Education by stone  
brasiliansk modernismes grand old man i et fyldig utvalg

Hiromi Ito: Killing Kanoko  
en usedvanlig original og basal poet - sentral i japansk samtidspoesi. gjester oslo poesifestival 12-14 oktober 2012
Kim Hye-Soon: Mommy must be a fountain of feathers  
sør-koransk poet. En mytisk figurasjon som påminner om kafka, av alle ting



Ko Un: The Three-way tavern  
enda en koreaner, fullt fortjent nominert til Nobelprisen mange år i rad
Avoth Yeshurun: The Syrian-African rift & other poems  
her må man ut på bruktmarkedet. Men denne ufortjent lite kjente israelske poeten har mye å bidra med selv i dag

disse for orientering utover, og oppdagelser av unike poesier fra utenfor den hjemlige avantgarden

Samtidige klassikere fra norden


Niklas Söderberg: om det håller om 
denne poeten må man rett og slett lese alt av

Leif Holmstrand: Myror 
en nesten gammeldags ekspressivitet løfter seg opp og ut gjennom et usedvanlig følsomt blikk, over store distanser av mørke og skjønnhet

Kristine Næss: Obladi  
en av de frieste bøker skrevet på norsk de siste 20 årene

Monica Aasprong: Et diktet barn  
en sant episk diktsamling, påfallende kompleks enkelhet og direkthet

Ellen Einan: samlede dikt  
Den norske dikterdronningens samlede verker er ikke skrevet av henne selv, hun har bare mottatt tekstene. Disse diktene er unike. Og det er gdt å ha dem i en bok

Og så kom jeg til å tenke på at dikt er jo vel og bra det, men poesi kan – når man forlater egne kyster – av og til organisere seg nærmere myten enn skjønnlitteraturen. og av og til tilhører den folk og ikke enkeltpersoner. Og da må man over i det av og til grumsede antropologiske landskapet. Men følgende bøker kan med fordel leses som om de er skrevet – enten som eller om – kollektive poetiske anstrengelser. 



Maya Deren: Divine Horsemen  
Denne boken gjør mange ting på en gang. Den er et eksemplarisk antropologisk feltarbeid, en informativ og up-to-date skildring av voudouen, og dertil av en praktiserende, samt en uhyre poetisk bok av en forfatter som virkelig satser liv og lemmer. Et møst

Marcel Griaule: Conversations with Ogotemmeli –  an introduction to dogon religious ideas  
en antropologisk klassiker, godt skrevet og sett av en nestor i faget, men enda mer imponerende tenkt og videreformidlet av Ogotemmeli, denne etternavnsløse blinde filosof-kronikør-storytelleren som konkretiserer en kosmologi og kosmogoni som savner sidestykke
Jerome Rothenberg: Technicians of the sacred  
en antologi av poesi fra hele verden, men en poesi som er tatt fra ulike rituelle sammenhenger, antologisert sammen med mer samtidige uttrykk. Boken opphever konsekvent og intelligent kategorier som moderne og primitivt, og selv om disiplinen "ethnopoetics" er ganske cheesy sett med dagens postkoloniale blikk er det likevel en uvurderlig nivellring og forflytning av horisonter som skjer i denne antologien, Kort og godt en moderne klassiker og en redaktørbragd av Rothenberg!

ja, det ble kanskje mye dette. Men det er ikke lett å velge. Dette er sikre kort.

Ingen kommentarer:

Tilføj en kommentar